Proptech kombinerer eiendom og teknologi. Begrepet brukes om all bruk av informasjonsteknologi i eiendomsbransjen. Det favner alt fra digitale verktøy for kjøp og salg av eiendom, til smarte løsninger for drift av forretningsbygg. I praksis sikter man ofte til oppstartsbedrifter og nye forretningsmodeller som utfordrer den tradisjonelle eiendomsbransjen med innovative produkter.

Proptech kan ses på som eiendomsbransjens svar på fintech (finans). Det er en digital transformasjon der teknologi møter eiendom for å skape mer verdi for både eiere, forvaltere og brukere av forretningsbygg. Med andre ord, proptech dekker alle nye digitale verktøy som tas i bruk for å gjøre eiendom enklere, rimeligere, tryggere og mer brukervennlig.

Globale og nordiske proptech-trender

Proptech har de siste årene gått fra å være nisje til å bli mainstream i eiendom. Globalt sett er proptech-sektoren i sterk vekst. Sektoren var verdsatt til rundt 35-40 milliarder USD i 2024 og ventes å tredoble seg til over 100 milliarder innen 2032. Til tross for en generell nedgang i risikokapital, fant 42 milliarder USD veien til proptech-investeringer i 2023.

Kunstig intelligens (AI) og tingenes internett (IoT) driver mye av denne veksten. Disse teknologiene muliggjør alt fra prediktivt vedlikehold og personalisert inneklima til smart energistyring og automatisert drift. Hele 70 % av proptech-investeringene nå har et AI-element, og 3 av 4 nye kommersielle bygg kommer ferdig utstyrt med IoT-sensorer.

Nordiske proptech-trender

I Norden, og spesielt Norge, ser vi en sterk vekt på bærekraft og brukeropplevelse. Proptech-løsninger her til lands fokuserer ofte på grønn teknologi, energibesparing og å skape gode opplevelser for leietakere.

Daniel Butenschøn i Proptech Norway påpeker at norsk og nordisk proptech holder høy kvalitet og hevder seg internasjonalt, til tross for mindre finansiering er innovasjonsnivået høyt. Et godt eksempel er at flere norske startups har vunnet priser i Nordic PropTech Awards.

I 2024 vant Stavanger-selskapet PowerPal for sin smarte energistyringsløsning som optimaliserer strømforbruk og utslipp. Samme år vant bergensbaserte Carrot i kategorien Eiendomsforvaltning med en løsning som bruker sanntidsdata til å motivere leietakere for bedre resirkulering, til glede for både miljøet og gårdeierens kostnader.

Slike suksesser illustrerer hvordan nordiske proptech-aktører ligger i front særlig på bærekraftige bygg, samtidig som de leverer bunnlinjeverdi. En annen trend i Norden er samarbeidet mellom etablerte eiendomsselskaper og teknologiselskaper.

Bransjenettverket Proptech Norway samler entreprenører, eiendomsaktører og investorer nettopp for å dele innsikt og fremme bærekraftig utvikling av bygg og byer. Proptech har gått fra “kjekt å ha” til must-have også i vår del av verden, og både offentlige og private initiativ bidrar til å skalere nye løsninger.

Viktige teknologier og innovasjoner innen Proptech

Proptech omfatter en rekke teknologier, men noen skiller seg ut som særlig sentrale:

IoT og sensorer

Smarte sensorer koblet til internet gjør bygninger “digitale” ved å samle data om alt fra temperatur, luftkvalitet og energiforbruk til bevegelse og adgang. Disse dataene brukes så til å styre byggene automatisk. For eksempel kan sensorer og automasjonssystemer justere lys og ventilasjon i sanntid etter om det er folk til stede. Slike smarte bygg optimaliserer driften – de sparer strøm og tilpasser miljøet for bedre komfort.

IoT-enheter muliggjør også prediktivt vedlikehold: ved å overvåke vibrasjon, temperatur, vanntrykk osv. kan systemet forutse feil før de inntreffer. Dermed kan man bytte en del i en heis eller et ventilasjonsanlegg før det oppstår driftsstans. Dette reduserer uforutsett nedetid med opp til 50 % og vedlikeholdskostnader med 20-25 %. IoT er altså grunnmuren i proptech – datainnsamlingen som gjør bygget smart.

For en dypere forståelse av hvordan teknologi endrer arbeidsplassen, anbefaler vi whitepaperet “Den digitale arbeidsplassen 2025” – en grundig gjennomgang av trendene som former framtidens kontormiljø.

Kunstig intelligens (AI) og dataanalyse

AI er kjernen i mange proptech-løsninger. Ved hjelp av maskinlæring kan systemer analysere store datamengder fra sensorer og utstyr, finne mønstre og komme med prediksjoner. Et eksempel er prediktiv analyse for byggdrift: AI kan lære seg bruksmønsteret i et bygg og forutsi hvor mange som kommer til å være til stede en gitt dag eller time.

Slike prognoser gjør det mulig å planlegge renhold, sikkerhet, oppvarming og til og med kantinedrift mer presist. I praksis betyr det alt fra lavere strømregninger (man varmer/kjøler bare når det trengs) til mindre matsvinn i kantina (man lager passe mengde mat). Izy har for eksempel testet AI-modeller som klarer å forutsi antall personer i bygget med ~95 % treffsikkerhet noen uker frem i tid. Dette gir grunnlag for å kutte energi og matavfall betraktelig – bærekraftsløsninger drevet av data.

AI brukes også til avansert sikkerhet (f.eks. ansiktsgjenkjenning for adgangskontroll) og til å optimalisere arealbruk (f.eks. analysere kontorlokalers bruk og foreslå bedre layout). Med generativ AI ser vi dessuten at chatboter og smarte assistenter kan gi leietakere informasjon eller håndtere henvendelser automatisk. Alt i alt gir AI innsikt fra byggdata og gjør bygningene proaktive i stedet for reaktive.

Digitale plattformer og apper

En annen viktig innovasjon i proptech er fremveksten av digitale plattformer som knytter sammen mennesker og tjenester i bygg. Dette inkluderer mobilapper for leietakere, webportaler for eiendomsforvaltere og samhandlingssystemer for driftspersonell. Slike plattformer fungerer som den sentrale plattformen i et bygg – et sted hvor man kan booke møterom, melde inn servicebehov, få nyheter fra gårdeier, styre adgangen for besøkende og mye mer, alt i én løsning.

I dag forventer leietakere at “alt finnes som en app” – at de skal kunne bruke bygget like sømløst som en smarttelefon. Dette har gjort leietakeropplevelsesplattformer til byggets sentrale nav: En app/portal samler alle tjenester i én brukervennlig løsning. Eksempler kan være en app der man både kan kjøpe lunsj i kantina, låse seg inn på kontoret, reservere sykkelparkeringsplass og chatte med resepsjonen.

For gårdeier betyr plattformen at man får en direkte kommunikasjonskanal ut til alle i bygget (ingen flere oppslag på døra eller e-poster som ikke blir lest). For tjenesteleverandører (som renhold, kantine, vaktmester) betyr det enklere logistikk og felles verktøy – de kan planlegge og levere tjenestene sine mer effektivt. Digitale plattformer er rett og slett navet der proptech-trådene samles.

Bærekraftsteknologi

Bærekraft går som en rød tråd gjennom moderne proptech. Bygg står for en betydelig andel av energiforbruk og utslipp, så teknologien rettes inn mot å gjøre bygg grønnere. Dette innebærer alt fra energioptimalisering (smarte styringssystemer som nevnt over) til løsninger for avfallshåndtering og gjenbruk.

Et proptech-selskap som Carrot fokuserer for eksempel på å øke resirkuleringsgraden i bygg ved hjelp av digital motivasjon. Andre innovasjoner inkluderer materialbanken (digitale markedsplasser for ombruk av byggematerialer), sensorikk for vann- og varmeforbruk med direkte tilbakemelding til brukerne, og rapporteringsverktøy for ESG-data (miljø-, sosiale- og styringsparametre) knyttet til bygg.

Grønn proptech hjelper eiere å møte strenge klima- og miljøkrav samtidig som det ofte gir kostnadsbesparelser. Et konkret eksempel: Overgang til behovsstyrt drift av bygg (f.eks. at ventilasjon og lys kun er på når nødvendig) har vist seg å kutte energiforbruket med rundt 25 % og nedbetaler seg på under ett år når strømprisene er moderate. Proptech gjør med andre ord bærekraft til god business, ved å forene grønne mål med økonomisk gevinst.

Les mer om Proptech neste uke i del 2.